Born to be Wild

Det er meg, det. Born to be Wild.















Jeg gleder meg til å kjøre gjennom USA med deg, Grambodil!

"Sten mot ruten: dikt i natten" av André Bjerke

Jens Bjørneboe in memoriam.

Det er en sommernatt engang i tiden
for fire tusen sommernetter siden …

Og jeg har lagt meg. Men et klokkespill
slår plutselig alarm i hodeputen:
et gutteværelsevindu klirrer til
av sten mot ruten.
Og det er ingenting man heller vil
enn å bli vekket litt i sommernatten,
for vel er klokken 12 – men jeg er 18.

Og attenåringen er lutter øre
for sten mot rutene i måneskinn.
En stemme: ”Det er Vallen. Slipp meg inn!
Jeg fant et dikt ikveld som du må høre.”

Så går i natten til det gryr av dag
et nyoppdaget dikt av Vilhelm Krag:
”Den uforbederlige” – lest av ham
som fant ikveld sitt eget livsprogram.

Det er som om det skulle hendt igår;
men ruten klirret gjennom førti år,
og alltid var det Vallen som kom inn
med siste funn av dikt i måneskinn.

Mitt gutteværelsevindu er det samme.
Der står en sommernatt i glass og ramme
som før – og ingen tid er gått imens.
En rute klirrer! Det må være Jens.

Å, uforbederlige natteånd:
det kunne ligne deg å komme sånn!
Jeg våker. Jeg er fortsatt lutter øre.
Fant du et dikt inatt som jeg må høre?

---
Jeg elsker dette diktet. Jeg elsker alle dikt av André Bjerke, riktignok, men dette har en ekstra plass i hjertet mitt. For det første er jeg atten selv, og jeg leste det første gang på våren - som attenåring. Dessuten har jeg selv en kusine jeg føler at jeg kan snakke med om alt, og det setter jeg umåtelig stor pris på.